Hva er REM-søvn?

Søvn er en grunnleggende nødvendighet for mennesker, men det er fortsatt mange aspekter ved søvn som vi ikke fullt ut forstår. En av disse aspektene er REM-søvn, en fase av søvn som kan føles mystisk og forvirrende for mange. Hva er egentlig REM-søvn, og hvorfor er den så viktig? Hvis du har lurt på dette, er du ikke alene. Les videre for å lære alt du trenger å vite om denne fascinerende fasen av søvn.

Hva er REM-søvn?

REM-søvn, eller «rapid eye movement»-søvn, er en av de viktigste søvnfasene. Dette er en fase der hjernen er svært aktiv, selv om kroppen er i en dyp søvn. Under REM-søvn beveger øynene seg raskt fra side til side. Dette er også fasen der vi vanligvis drømmer mest og der drømmene ofte er mer livaktige og virkelighetsnære. REM-søvn er en essensiell del av søvnzyklusen, og for å forstå dens betydning, må man også forstå de andre søvnfasene: NREM-søvn. Ønsker du å vite mer om forskjellen mellom NREM og REM-søvn? Sjekk ut forskjellen mellom NREM- og REM-søvn.

Hvordan oppstår REM-søvn?

Under REM-søvn oppstår en serie med komplekse hendelser i hjernen som resulterer i en drømmelignende tilstand. REM-søvn oppstår som en del av en naturlig søvnrytme hos mennesker og dyr. Her er noen faktorer som bidrar til at REM-søvn oppstår:

• Regulering av hjernen og kroppen: Hjernen vår er ansvarlig for å regulere kroppens funksjoner, og denne oppgaven krever mye energi. Under søvn reduseres hjernens aktivitet, og kroppens aktiviteter blir regulert. Denne reduksjonen i hjernens aktivitet frigjør energi som brukes til å aktivere andre deler av hjernen, som den delen som styrer drømmetilstanden.
• Syklisk søvn: Søvn foregår i sykluser. En søvnsyklus er vanligvis på 90-120 minutter og består av flere stadier som varierer i søvnens kvalitet og dybde. REM-søvn er en av de siste fasene i søvnsyklusen.
• Nerveimpulser: Nerveimpulser spiller også en viktig rolle i oppstår av REM-søvn. Disse impulsene starter fra hjernestammen og går inn i hjernen for å aktivere drømmetilstanden. Disse impulsene påvirker også kroppsfunksjoner som øyebevegelser, hjertefrekvens og pustemønster.

Å forstå hvordan REM-søvn oppstår, kan hjelpe oss å forstå mer om vårt søvnbehov og drømmenes rolle i vår psykiske helse. Ønsker du å lære mer om forholdet mellom drømmer og REM-søvn, kan du lese vår artikkel «Hvordan foregår drømmer i REM-søvn?».

Hvor lang tid varer REM-søvn?

REM-søvn varer vanligvis mellom 5 og 45 minutter, med en gjennomsnittlig tid på ca 90 minutter. I løpet av en hel natts søvn svinger vi frem og tilbake mellom REM- og ikke REM-søvn flere ganger. I begynnelsen av natten er periodene med ikke REM-søvn lengre, mens periodene med REM-søvn øker i lengde og hyppighet mot morgenen.

Under REM-søvn opplever hjernen vår økt aktivitet, og dette betyr også at pusten og hjertefrekvensen øker. Muskelsystemet er derimot avslappet, og dette kan føre til at vi har mer levende drømmer som føles realistiske og emosjonelle. REM-søvn er også assosiert med økt hjerneaktivitet som hjelper oss med å behandle og konsolidere informasjon som vi har lært i løpet av dagen.

Flere faktorer kan påvirke mengden REM-søvn vi får i løpet av natten. Alder er en viktig faktor, og forskning har vist at spedbarn kan ha opptil 50 prosent REM-søvn, mens eldre voksne kan ha mindre enn 20 prosent. Medisiner og rusmidler kan også påvirke mengden REM-søvn, og visse antidepressiva og alkohol kan redusere mengden av REM-søvn. Søvnmangel kan også påvirke mengden av REM-søvn vi får, og det kan føre til at hjernen vår prioriterer å få nok ikke REM-søvn på bekostning av REM-søvn.

For mer informasjon om drømmer og deres betydning for vår psykiske helse, kan du lese vår artikkel «Kan drømmer ha betydning for vår psykiske helse?».

Hva kjennetegner REM-søvn?

REM-søvn er en fasinerende søvnfase som kjennetegnes av flere særegne egenskaper. Under REM-søvn skilles øyet stadig fra side til side i raske bevegelser, som også kaller for hurtige øyebevegelser (Rapid Eye Movements). I tillegg til denne karakteristiske bevegelsen er flere andre faktorer som skräflinger av fingrene og tærne, høy hjertefrekvens, og rask og uregelmessig pusting kjennetegnene som viser at en person er i REM-søvn.
Det som kjennetegner også REM-søvn er det faktum at det er under denne fasen at vi drømmer mest. Dette kan være knyttet til den intense og økte hjerneaktiviteten som finner sted i denne fasen og kan bidra til å forklare hvorfor drømmene under denne fasen kan være så livlige og utrolige.

I tillegg kan REM-søvn være en verktøy for å prosessere og konsolidere emotionelle erfaringer eller minner fra dagen før. Forskning har vist at det er under REM-søvn at hjernen vår bearbeider og integrerer ulike inntrykk og opplevelser fra tidligere. Derfor kan nedbrytingen i søvnen av negative opplevelser som kan ha påvirker oss i løpet av dagen være en kilde til at vi kan takle disse mer effektivt.
For å lære mer om forholdet mellom drømmer og REM-søvn, kan du sjekke ut artikkelen vår om betydningen av drømmer for vår psykiske helse.

Hvorfor er REM-søvn viktig?

REM-søvnen spiller en viktig rolle i vår generelle helse og velvære. Det er i denne fasen av søvnen at vi opplever de mest livaktige og intense drømmene våre, og det kan være en kilde til kreativitet og symbolikk. REM-søvnen har også en betydelig innvirkning på vår følelsesmessige helse, noe som kan påvirke vår oppfatning av oss selv og verden rundt oss.

During REM-sleep, our brain processes and consolidates memories, which is essential for learning and retaining information. It also helps regulate our mood and emotions by reducing stress and anxiety. Studies have shown that people who suffer from sleep disorders, such as sleep apnea, often have a reduced amount of REM-sleep, which can lead to poor memory, decreased cognitive performance, and emotional instability.

If we want to improve our ability to dream and process emotions, it’s important to get enough REM-sleep each night. This means creating a sleep-friendly environment, practicing good sleep hygiene, and avoiding habits that can affect our sleep patterns. With enough REM-sleep, we can experience a more fulfilling and healthy life.

For mer informasjon om faser i drømmesyklusen, kan du lese vår tidligere artikkel her. Hvis du lurer på hvordan søvnmangel kan påvirke vår evne til å drømme, kan du finne mer informasjon her. For en dypere forståelse av drømmer og deres symbolske betydning, kan du lese våre artikler om kreativitet og drømmer, symbolsk uttrykk i drømmer, og tilknytningen mellom drømmer og følelser. REM-søvn kan også spille en inverknikling på søvn og traumer, og du kan lese mer om dette emnet her. Til slutt, betydningen av å huske drømmene våre kan også være av interesse, og du kan lese mer om det her.

Hva skjer under REM-søvn?

Mens vi sover går kroppen gjennom ulike stadier av søvn, hvorav REM-søvn er den mest kjente. Under denne fasen av søvnen skjer det en rekke bemerkelsesverdige ting i kroppen vår. La oss dykke dypere ned i hva som skjer under REM-søvn og hvordan det påvirker kroppen vår.

Muskelatoni

Muskelatoni, eller muskelrelaksasjon, er en viktig del av REM-søvn. I løpet av denne søvnfasen opplever kroppen vår en form for midlertidig lammelse som hindrer oss i å fysisk utføre handlingene vi drømmer om. Dette kalles REM-atonisk episode, og det er faktisk ekstremt viktig for vår sikkerhet mens vi sover.

Under REM-søvn er hjernen aktiv og produserer drømmer, men kroppen vår er i en tilstand av muskelatoni, som betyr at musklene våre er avslappet og ikke responderer på hjernen vår sine signaler til å bevege seg. Dette er avgjørende for å hindre oss i å skade oss selv eller andre mens vi sover, for eksempel ved å løpe eller hoppe ut av en seng.

Ettersom kroppen vår er så avslappet under REM-søvn, kan det noen ganger føles som om vi er våkne og bevisste, men at vi er ute av stand til å bevege oss. Dette fenomenet kalles søvnlammelse og det kan være skremmende for noen mennesker. Men det er en helt normal og ufarlig del av søvnprosessen.

I tillegg til å sikre vår sikkerhet mens vi sover, kan muskelatoni også bidra til å gi oss en mer avslappende og dypere søvn. Når musklene våre er avslappet, kan vi våkne opp mer uthvilt og føle oss mer forfrisket neste dag.

For å oppsummere, muskelatoni er en viktig del av REM-søvn som gir oss midlertidig lammelse for å forhindre skader mens vi drømmer og sover. Dette kan bidra til en mer avslappende og dypere søvn, og er en helt normal del av søvnprosessen.

Hormonproduksjon

Under REM-søvn skjer det også en økning i produksjonen av visse hormoner. En av de viktigste hormonene som produseres under REM-søvn er melatonin. Melatonin er et hormon som regulerer døgnrytmen vår, og produksjonen øker vanligvis i løpet av kvelden og når sitt høydepunkt om natten.

I tillegg øker produksjonen av veksthormoner under REM-søvn. Veksthormoner er viktige for å opprettholde en sunn kroppsmasse, styrke bein og muskler, og hjelpe immunsystemet.

En annen hormonøkning som skjer under REM-søvn er produksjonen av østrogen og testosteron. Hos kvinner kan østrogenproduksjonen ha en innvirkning på menstruasjonssyklusen og påvirke sexlysten. Hos menn kan økt produksjon av testosteron føre til økt sexlyst og en økning i muskelmasse.

Det er også observert at under REM-søvn reduseres produksjonen av hormonet kortisol. Kortisol er et hormon som øker i kroppen i stressende situasjoner, og en reduksjon i kortisolproduksjonen kan bidra til å senke stressnivået og øke avslapningen i kroppen.

En sammenligning av hormonproduksjonen under REM-søvn og andre stadier av søvn kan sees i tabellen nedenfor:

Søvnstadium	Melatonin	Veksthormoner	Østrogen	Testosteron	Kortisol
REM-søvn	Økning	Økning	Økning	Økning	Reduksjon
Søvn med lav bevissthet	Økning	Økning	N/A	N/A	Økning
Dyp søvn	Økning	Økning	N/A	N/A	Reduksjon

Som tabellen viser, er det en økning i produksjonen av melatonin og veksthormoner under både REM-søvn og dyp søvn, men østrogen- og testosteronproduksjonen er hovedsakelig knyttet til REM-søvn. Det er også viktig å merke seg at kortisolproduksjonen reduseres under REM-søvn, som kan være nyttig for å bekjempe stress og angst.

Hjerneaktivitet

Under REM-søvn skjer det betydelige endringer i hjerneaktiviteten. Hjernen blir svært aktiv og produserer økt mengde av bestemte typer bølger, inkludert kalt theta-bølger og raskere gamma-bølger.

Theta-bølger er vanligvis assosiert med en mer avslappet tilstand, for eksempel under meditasjon eller dyp avslapning. Men under REM-søvn blir theta-bølger produsert samtidig som hjernen er svært aktiv og prosesserer informasjon relatert til drømmene.

Gamma-bølger, på den annen side, er forbundet med kognitive prosesser som oppmerksomhet og hukommelse. Under REM-søvn kan økt aktivitet av gamma-bølger bidra til å konsolidere minner og forbedre kognitive funksjoner når man våkner opp.

Det er også observert økt aktivitet i amygdala, en struktur i hjernen som spiller en viktig rolle i behandlingen av emosjonell informasjon. Dette kan forklare hvorfor noen drømmer kan føles så virkelige og intense, og hvorfor REM-søvn har en påvirkning på vår emosjonelle velvære.

Samlet sett viser økt hjerneaktivitet under REM-søvn at hjernen er svært aktiv og engasjert i bearbeiding av informasjon, selv om kroppen er i en tilstand av avslapning. Dette kan bidra til å forklare hvorfor drømmer kan føles så viktige og betydningsfulle, selv om de ofte er kaotiske og abstrakte.

Noen av endringene i hjernen under REM-søvn inkluderer:

• Økt aktivitet av theta-bølger
• Økt aktivitet av gamma-bølger
• Økt aktivitet i amygdala

Dette bidrar til å lage en kognitiv tilstand som er svært forskjellig fra våken tilstand. Forståelsen av disse endringene i hjernen kan hjelpe oss med å se hvor viktig REM-søvn er for vårt velvære og vår mentale helse.

Hva er sammenhengen mellom drømmer og REM-søvn?

Drømmer og REM-søvn er tett knyttet sammen. Forskning har vist at det meste av vår drømming skjer under REM-søvnfasen. Når vi sover, gjennomgår hjernen vår forskjellige stadier av søvn, som er delt inn i Non-REM (NREM) og REM (Rapid Eye Movement) søvnfasene. Under NREM-søvn er hjernen vår mindre aktiv og kroppen vår er i en dypere søvn, mens under REM-søvn er hjernen vår svært aktiv og kroppen vår er mer avslappet.

Det er under REM-søvn fase at de fleste intens drømmer skjer. Det er også da at hjernen vår kan bearbeide informasjon og opplevelser mer effektivt. Under denne fasen av søvn, vil du se rask øyebevegelse, og det er derfor søvnfasen kalles REM søvn. REM-søvnfasen varer vanligvis fra noen minutter til en time, og det gjentar seg flere ganger i løpet av natten.

Årsakene til at hjernen vår drømmer er ikke fullt ut forstått, men forskning har foreslått at våre drømmer kan være relatert til vårt følelsesliv, minner eller erfaringer som vi har hatt i løpet av dagen. Noen eksperter tror også at hjernen vår bruker drømmer for å hjelpe oss med å takle og bearbeide stress og angst.

Det er også viktig å merke seg at ikke alle drømmene våre skjer under REM-søvn. Selv om de fleste av de intens drømmene våre skjer under denne fasen av søvn, kan vi også ha mindre intense drømmer under NREM-søvnfasene.

Så kort oppsummert, er drømmer og REM-søvnfasene tett knyttet sammen, og de fleste av våre intens drømmer skjer under REM-søvnfasen.

Hva påvirker mengden av REM-søvn?

Når det gjelder søvn, er det ikke bare viktig å få nok tid til å sove, men også å få en tilstrekkelig mengde av de forskjellige søvnstadiene. REM-søvn er en av disse fasene og spiller en viktig rolle i søvnens syklus. Men hva påvirker faktisk mengden av REM-søvn du får? La oss ta en nærmere titt på noen av faktorene som påvirker mengden av REM-søvn og lære hva du kan gjøre for å optimalisere den.

Alder

Alder spiller en stor rolle når det kommer til mengden av REM-søvn en person får. Nyfødte babyer tilbringer opptil 80% av søvnstunden i REM-søvn, mens voksne kun tilbringer rundt 20-25% i denne fasen. Dette skyldes at REM-søvn spiller en viktig rolle i hjernens utvikling og læring hos spedbarn.

Her er noen faktorer som påvirker mengden av REM-søvn hos forskjellige aldersgrupper:

• Barn og tenåringer: De trenger mer REM-søvn enn voksne, fordi det bidrar til vekst og utvikling av hjernen.
• Voksne: Som nevnt ovenfor, tilbringer voksne rundt 20-25% av søvntiden i REM-søvn. Eldre voksne har imidlertid en tendens til å tilbringe mindre tid i denne fasen.
• Eldre: Eldre voksne kan tilbringe mindre tid i REM-søvn på grunn av aldersrelaterte endringer i hjernen.

Det er også verdt å merke seg at REM-søvnen kan bli avbrutt av aldersrelaterte søvnforstyrrelser, som søvnapné og rastløse bein-syndrom. Disse forstyrrelsene kan føre til svekket søvnkvalitet og redusert mengde av REM-søvn.

Medisiner og rusmidler

Bruk av visse medisiner og rusmidler kan påvirke mengden REM-søvn en person opplever. Antidepressiva og betablokkere kan redusere mengden REM-søvn en person opplever, mens stimulerende midler som kokain og amfetamin kan øke mengden REM-søvn og gjøre søvnen mindre restorativ.

Alkohol kan også påvirke søvnmønsteret, inkludert mengden REM-søvn. Selv om alkohol kan gjøre det lettere å sovne, kan det føre til en reduksjon i mengden REM-søvn når man sover. Dette kan føre til at man føler seg mer trøtt og uopplagt etter å ha sovet, og på lang sikt kan det også føre til søvnforstyrrelser og søvnproblemer.

Det er også verdt å merke seg at noen typer vanedannende sovemidler og beroligende midler kan påvirke søvnmønsteret og redusere mengden REM-søvn. Dette kan føre til at man føler seg mindre uthvilt etter å ha sovet og bidra til langvarige søvnproblemer.

Det er viktig å være klar over effekten som medisiner og rusmidler kan ha på søvnmønsteret. Hvis du bruker medisiner eller rusmidler som påvirker søvnkvaliteten, bør du diskutere dette med legen din og vurdere alternativer for å forbedre søvnen din.

Søvnmangel

Søvnmangel kan føre til en redusert mengde REM-søvn. Dette kan ha negative konsekvenser for kroppen og hjernen. Mennesker som lider av søvnmangel kan oppleve en rekke ulike symptomer. Disse kan inkludere irritabilitet, økt stressnivå, problemer med konsentrasjon og hukommelse samt nedsatt immunsystemfunksjon.

En av de viktigste årsakene til søvnmangel er livsstilsfaktorer. For eksempel kan bruken av elektroniske enheter før sengetid hindre kroppen i å produsere nok søvnfremkallende hormoner, og dette kan føre til dårlig søvnkvalitet. Det kan også være andre faktorer som bidrar til søvnmangel, som for eksempel en utfordrende arbeidstid eller usunne kostvaner.

For å øke mengden av REM-søvn for de som lider av søvnproblemer, kan det være en god idé å etablere en søvn-vennlig rutine. Dette kan inkludere å unngå koffeinholdige drikker før sengetid, å etablere en fast sengetid og å slappe av med en bok eller meditasjon før du legger deg.

I noen tilfeller kan det imidlertid være nødvendig å søke hjelp fra helsepersonell for å få kontroll over søvnmangel og relaterte problemer. Det finnes en rekke behandlinger som kan hjelpe med å regulere søvnsyklusen og øke mengden av REM-søvn, inkludert melatonin og forskjellige medisiner som kan hjelpe til med å regulere hjernens kjemi.

REM-søvn og søvnlidelser

Mange søvnlidelser kan påvirke mønsteret av REM-søvn. For eksempel kan personer med søvnapné ha redusert mengde REM-søvn på grunn av hyppige oppvåkninger i løpet av natten. Personer med søvnløshet kan ha problemer med å oppleve tilstrekkelig mengde av denne fasen av søvnen, og dette kan føre til redusert kognitiv funksjon og problemer med å regulere følelser.

En av de mest undersøkte søvnlidelsene i forhold til REM-søvn er REM søvn behavior disorder (RBD). Dette er en tilstand hvor personen utvikler kraftige drømmer og bevegelsene som ofte opptrer under REM-søvn, utøves fysisk i løpet av søvnen. Dette kan føre til farlige situasjoner for personer med denne tilstanden og deres partnere.

Personer med andre søvnlidelser, som narcolepsi, kan også oppleve uregelmessigheter i deres REM-søvnmønster. Hos personer med narkolepsi kan REM-søvn oppstå i løpet av dagen, spesielt i situasjoner med høy stress og emosjonell aktivitet.

Det er også en kjent sammenheng mellom depresjon og endringer i REM-søvn. Personer med depresjon kan ha en forkortet REM-latens, som betyr at de går inn i REM-søvn tidligere i søvnperioden og kan oppleve økt hyppighet av livaktige drømmer. Det er også funnet at personer med depresjon kan ha redusert mengde av REM-søvn totalt sett.

Selv om det er en forbindelse mellom REM-søvn og en rekke søvnforstyrrelser, kan det også være nyttig å se på REM-søvn som et verktøy for å minske risikoen for å utvikle søvnlidelser. Det har blitt foreslått forskjellige teknikker for å øke mengden av REM-søvn – for eksempel ved bruk av akustisk stimulering eller økning av temperaturen i soverommet. Dette kan potensielt hjelpe personer som lider av søvnlidelser ved å gi dem nødvendig mengde REM-søvn for å opprettholde sunne søvnmønstre og mental helse.

Konklusjon

Etter å ha lært om hva REM-søvn er, hvorfor den er viktig, hva som skjer under REM-søvn, og hva som påvirker mengden av REM-søvn, er det tydelig at denne fasen av søvn spiller en viktig rolle i vår generelle helse og velvære. REM-søvn hjelper med hjernefunksjon og følelsesmessig regulering, og spiller en rolle i å danne og behandle minner. Det bidrar også til å fremme fysisk restitusjon og opprettholde et sunt immunsystem.

Selv om søvnlidelser som narkolepsi og REM-søvnsforstyrrelser kan forstyrre eller redusere mengden av REM-søvn, kan vi fortsatt ta initiativ til å forbedre kvaliteten vår takket være flere tiltak. Vi kan unngå medisiner og rusmidler som kan påvirke søvnen vår negativt, skape en søvnvennlig omgivelse, opprettholde en jevn søvnplan, og praktisere god søvnhygiene generelt.

I det store og hele er søvncyklusen vår en viktig del av helsen vår, og REM-søvn er en viktig del av søvnen vår. Å ta ansvar for søvnhygienene våre og forstå betydningen av REM-søvn kan hjelpe oss med å holde oss sunne og være på toppen av helsen vår. Vi håper informasjonen i denne artikkelen var nyttig og bidratt til å øke bevisstheten rundt REM-søvn.

Ofte Stilte Spørsmål

Hvordan kan jeg øke mengden av REM-søvn?

Du kan øke REM-søvn ved å få nok søvn, unngå alkohol og narkotika, og redusere stress.

Hva skjer hvis jeg ikke får nok REM-søvn?

Mangel på REM-søvn kan føre til tretthet, konsentrasjonsproblemer, humørsvingninger, og redusert hukommelse og læring.

Kan REM-søvn påvirke min fysiske helse?

Ja, noen studier viser at mangel på REM-søvn kan føre til økt risiko for høyt blodtrykk, hjertesykdommer, og diabetes.

Hvorfor drømmer vi mer under REM-søvn enn andre stadier av søvn?

Dette skyldes økt hjerneaktivitet og frigjøring av nevrotransmittere under REM-søvn, som kan føre til mer livlige og komplekse drømmer.

Hvordan kan man behandling søvnlidelser relatert til REM-søvn?

Behandling kan inkludere endringer i søvnhygiene, bruk av medikamenter eller terapi mot søvnlidelser som nattlige mareritt og søvngjengeri. Du bør alltid konsultere en lege før du starter behandling av søvnlidelser.

Er det normalt å ha nattlige mareritt under REM-søvn?

Ja, det er normalt å ha drømmer, inkludert nattlige mareritt, under REM-søvn. Men hvis dette skjer ofte og forstyrrer søvnen din, kan det være tegn på et søvnproblem.

Kan utløsning av stress føre til mindre eller ingen REM-søvn?

Ja, stress kan føre til mindre eller ingen REM-søvn. Når kroppen er stresset, kan hjerneaktivitet og nevrotransmittere hindre normal REM-søvn, noe som kan føre til søvnforstyrrelser.

Hvordan kan jeg forberede meg for god REM-søvn?

Forbered deg ved å skape en komfortabel soveplass, redusere skjermbruk før sengetid, unngå tunge måltider før sengetid, og finne avslapningsteknikker som fungerer for deg.

Er det bedre å sove kortere perioder med REM-søvn eller lengre perioder uten REM-søvn?

Det er viktig å få en god natts søvn med alle stadier av søvn, inkludert REM-søvn. Kortere perioder med søvn kan føre til mindre REM-søvn, men langvarig mangel på søvn kan føre til alvorlige helseproblemer.

Kan REM-søvn bli påvirket av reise eller endring i rutiner?

Ja, endringer i søvnvaner eller rutiner kan påvirke REM-søvn. Dette kan føre til midlertidige søvnforstyrrelser, men kroppen din vil tilpasse seg etter hvert.

Referanser

• REM-søvn – Wikipedia
• Normal søvn – Helse Bergen