Ubevisste mentale motivasjoner i drømmer

Drømmer har alltid fascinert oss mennesker, og det har vært ulike forsøk på å tolke og forstå deres betydning. På den ene siden har det vært teorier som forbinder drømmer med å oppfylle våre dypeste ønsker og underbevissthet, mens på den andre siden har det vært en mer vitenskapelig tilnærming til drømmer, der vi prøver å forstå hva som faktisk skjer i hjernen vår når vi drømmer. I denne artikkelen vil vi utforske hvordan nevrovitenskapelige studier kan avsløre våre ubevisste mentale motivasjoner i drømmene våre og hvordan dette kan ha innvirkning på vår forståelse av oss selv.

Drømmetydning gjennom tidene

Drømmetydning er en praksis som har eksistert gjennom århundrer og har vært en kilde til fascinasjon og mysterium. Mens noen mener at drømmer kan gi innsikt i vårt underbevisste sinn, er det andre som ser drømmer som rent symbolske og uten reell betydning. Uansett synspunkt har drømmetydning påvirket kunst, litteratur og psykologi gjennom historien. Fra oldtidens Egypt til Freuds samfunn i Wien, har drømmer vært en kilde til nysgjerrighet og undring. La oss utforske drømmetydning gjennom tidene, og se hvordan vår forståelse av fenomenet har endret seg. For å lære mer om hvordan drømmer påvirker vår hukommelse, kan du besøke denne artikkelen.

Freuds betydning for drømmetydning

Sigmund Freud regnes som en av de mest innflytelsesrike personene innen drømmetydning. Hans bok «The Interpretation of Dreams» publisert i 1899, ble sett på som en revolusjonerende teori om at drømmer er symboler på ubevisste ønsker og lengsler. Han mente også at de underliggende meningene i drømmene kunne avsløres gjennom en analyse av drømmenes symbolske innhold.

Freuds teorier om drømmetydning la vekt på at drømmer var et uttrykk for ubevisste følelser og ønsker. Han trodde også at drømmer kunne avsløre mye om en persons personlighet og mentale tilstand. Ifølge Freud er drømmer en måte å gi utløp for undertrykte følelser og ønsker på, som ellers ville vært vanskelige å bearbeide på en bevisst måte.

Freuds tilnærming til drømmetydning er kjent som psykoanalytisk teori, og hans teorier har vært gjenstand for mye debatt og kritikk. Selv om hans teorier ikke fullt ut samsvarer med dagens nevrovitenskapelige tilnærminger til drømmer, legger de fortsatt grunnlaget for moderne drømmeforskning.

En av de mest kontroversielle antakelsene i Freuds teorier var at drømmer hadde en flyktig og fortolkende natur, og at det var nødvendig med en utforskning av det ubevisste sinn for å finne den egentlige betydningen av drømmene. Dette førte til utviklingen av drømmearbeid, en teknikk der en person beskriver og utforsker drømmer med en terapeut.

Freuds bidrag til drømmetydning:

Bidrag	Beskrivelse
Drømmer som symboler	Freud mente at drømmer var symbolske uttrykk for ubevisste ønsker og lengsler.
Utforskning av det ubevisste sinn	Freud mente at drømmer avslørte mye om en persons personlighet og mentale tilstand.
Drømmearbeid	Freud utviklet teknikker som drømmearbeid for å kunne utforske og analysere drømmer med en terapeut.

Selv om Freuds teorier ikke gir en fullstendig forklaring på drømmer, har de bidratt til utviklingen av moderne drømmeforskning. En av de største utfordringene med Freuds teorier er å finne en måte å validere hans påstander på vitenskapelig nivå, men teoriene hans fortsetter å være en viktig referanse innenfor drømmeforskning og psykoterapi.

Les videre for å lære mer om hva drømmer kan fortelle oss om hjernens funksjon.

Nevrovitenskapelige tilnærminger til drømmer

Nevrovitenskapelige tilnærminger til drømmer innebærer å studere hjernen og nevrologiske prosesser som påvirker drømmene våre. En av de viktigste tilnærmingene innenfor nevrovitenskapelige studier av drømmer er å koble hjernen og drømmene på en måte som forklarer hvordan hjernen bearbeider informasjonen og skaper drømmer.

Husker vi virkelig drømmene våre?

En av de mest grunnleggende tilnærmingene innenfor nevrovitenskapelige studier av drømmer er å forstå hvordan hjernen lagrer og henter minner om drømmene våre. Undersøkelser utført av søvnforskere viser at folk faktisk kan huske detaljer fra drømmene sine når de blir vekket midt i en drøm. Forskere har også observert at det er umulig å huske noen drømmer hvis man vekker personen etter en dyp Søvnfase.

Hjernens aktivitet under REM-søvn

REM-søvnen (Rapid Eye Movement) er en fase av søvnen som kjennetegnes av rask øyebevegelse, en økt hjertefrekvens og en høy grad av hjernens aktivitet. Tidligere trodde man at hjernen var helt inaktiv under REM-søvn, men nyere nevrovitenskapelig forskning viser at hjernen er svært aktiv i denne fasen. Hjernen under REM-søvn vurderer og bearbeider opplevelser og minner på en annen måte enn når vi er våkne.

Hjernen bearbeider og organiserer minner

En annen nevrovitenskapelig tilnærming til drømmer er at hjernen bruker REM-søvnen til å bearbeide og sette sammen minner som har blitt lagret i hjernen gjennom dagen. Studier tyder på at det er bruk av både nye og gamle minner under REM-søvn, og at hjernen bruker denne tiden til å organisere og strukturere minner for å skape nye tanker og ideer.

For mer informasjon om nevrologi og drømmer, kan du lese her om hva som skiller drømmer og dagdrømmer i hjernen vår, her om hvorfor vi fortsetter å drømme etter å ha våknet midt på natten, eller her om hvordan nevrovitenskapelige studier kan hjelpe oss med å tolke symbolske bilder i drømmene våre.

Nevrologi av drømmer

Vi har alle opplevd det – den plutselige overgangen fra virkeligheten til en verden skapt av vårt eget sinn når vi går inn i drømmenes rike. Men hva skjer egentlig i hjernen når vi drømmer? Og hvordan kan nevrovitenskapelige studier hjelpe oss med å forstå den komplekse prosessen som skjer når vi sover? Å forstå nevrologien av drømmer kan gi oss en dypere forståelse for vår egen underbevissthet og hva som driver oss i vårt våkne liv. Det er derfor viktig å utforske dette emnet gjennom både klassisk drømmetydning og moderne tilnærminger. Følgende avsnitt vil gi deg en gjennomgang av den nyeste nevrologiske forskningen på drømmer og forklare hvordan de kan påvirke oss. Ønsker du å lære mer om hvordan drømmer kan hjelpe oss med å takle stress og angst? Les mer her.

Hvordan drømmer oppstår i hjernen

En drøm kan beskrives som en elektrisk aktivitet i hjernen som skjer i forskjellige stadier av søvn. Det er flere teorier om hvordan drømmer oppstår, og en av de mest aksepterte teoriene er at drømmer oppstår som en reaksjon på de elektriske impulser som hjernen avgir mens den bearbeider minner og informasjon fra dagen som har gått.

En av de viktigste og mest studerte delene av hjernen i forhold til drømmer er hippocampus. Dette er den delen av hjernen som er sentral for hukommelse og spiller en viktig rolle i dannelsen av drømmene. Samtidig er denne delen av hjernen også koblet til følelser, noe som kan forklare hvorfor drømmer ofte er så intense og emosjonelle.

En annen viktig del av hjernen i forhold til drømmer er den såkalte prefrontale cortex. Denne delen av hjernen er viktig for kognitiv funksjon, beslutningstaking og planlegging. Når det gjelder drømmer, er det antatt at prefrontale cortex kan spille en viktig rolle i å sette sammen minner og informasjon fra forskjellige deler av hjernen og danne en sammenhengende drøm.

I tillegg spiller signalstoffer som serotonin og noradrenalin en rolle i drømmeaktivitet i hjernen. Lavt nivå av serotonin kan føre til økt forekomst av mareritt, mens forhøyet nivå av noradrenalin kan øke graden av følelser som angst og usikkerhet i drømmer.

I en studie utført av forskere ved University of California, Berkeley, ble det funnet at hjernen også kan generere «kinesiske vegger» som fungerer som beskyttelsesbarrierer og hindre hjernen i å prosessere det som skaper stress og angst. Dette kan være en forklaring på hvorfor drømmer kan hjelpe oss med å takle vanskelige situasjoner i livet.

For å oppsummere, utvikler drømmer seg som en del av hjernens naturlige aktivitet mens vi sover, og involverer ulike deler av hjernen som hippocampus og prefrontale cortex. Samtidig spiller signalstoffer en viktig rolle i formingen av drømmeaktivitet. For mer informasjon om sammenhengen mellom drømmer og følelser, kan du besøke vår artikkel om nevrologiske sammenhenger mellom drømmer og følelser.

Hvilke deler av hjernen påvirkes av drømmer

Drømmer påvirker ulike deler av hjernen som er knyttet til både bevisst og ubevisst oppførsel. Hippocampus spiller en viktig rolle i drømmeprosessen, og forskning viser at dette området er aktivt under REM-søvnen, som er fasen hvor de fleste drømmer oppstår. Faktisk er hippocampus så aktivt under REM-søvn at det også kalles «drømmesenteret» i hjernen.

En annen del av hjernen som påvirkes av drømmer, er amygdala. Dette området er ansvarlig for behandling av følelser, og forskning har vist at det er økt aktivitet i amygdala under REM-søvn. Det kan være grunnen til at drømmer ofte er så følelsesinnholdsrike.

En del av hjernen som også spiller en viktig rolle i drømmer, er frontallappene. Disse områdene er knyttet til logikk og beslutningstaking, og aktiviteten i områdene kan påvirke ikke bare drømmene, men også måten vi fortolker dem på når vi våkner opp.

For å forstå drømmeprosessen bedre, er det også viktig å forstå hvilke hormoner og nevrotransmittere som påvirker hjernen. Hormonet serotonin bidrar til å regulere både søvn og drømmer. Nivået av serotonin er ofte redusert under REM-søvn, noe som kan føre til økt kreativitet i drømmene. Derimot kan dopamin aktivere hjernen og føre til mer realistiske og intense drømmer.

For å lese om hvordan drømmer kan hjelpe oss med å forstå underbevisstheten vår, kan du sjekke ut denne artikkelen om hva drømmer kan avsløre om vårt ubevisste sinn.

Ubevisstheten i drømmer

Det er en vanlig tro at drømmer er ubevisste manifestasjoner av vårt psykologiske liv. Mens vi sover, reagerer hjernen på indre og ytre stimuli, og fører til ulike drømmescenarier som kan være kryptiske eller fullstendig meningsfulle. Utforsking av drømmeres verdener har vært fascinerende for mennesker i århundrer, og det ubevisste sinn i drømmene er fortsatt et populært tema blant psykologer og nevrovitenskapsfolk. Men hva er egentlig det ubevisste sinn i drømmene våre, og hvordan kan nevrovitenskapelige studier avsløre ubevisste mentale motivasjoner i drømmene våre? La oss undersøke dette grundigere.

Freud og det ubevisste sinn

Freud var en av de første til å foreslå at drømmer kan gi innsikt i det «ubevisste sinn» som påvirker oss på ulike måter. I hans teorier om drømmer mente han at de var tolkningsfulle symboler for ubevisste ønsker, drifter og behov som ble undertrykt av samfunnets normer og forventninger.

Ifølge Freud var «den primære prosessen», eller det ubevisste sinn, ansvarlig for drømmer. Det ubevisste sinnet opererer utenfor vår bevisste bevissthet og kontroll, men påvirker likevel våre handlinger og oppførsel. Freud mente at drømmer var en måte for det ubevisste sinnet å uttrykke seg gjennom symboler og metaforer som kunne tolkes av psykoanalytikere.

Freuds teori om det ubevisste sinnet har fortsatt en betydelig innflytelse i dagens psykologi og psykoterapi. Selv om Freud også hadde en del kontroverser rundt sin teori og metoder, har hans bidrag til forståelsen av det ubevisste sinnet og drømmens betydning blitt anerkjent av mange forskere og fagpersoner.

Hva er betydningen av Freuds teori om det ubevisste sinnet og drømmetydning for dagens samfunn?

Selv om Freuds teori har blitt utfordret av moderne vitenskap og nevrovitenskapelige tilnærminger til drømmer, fortsetter den å ha en viktig betydning i dagens samfunn. Mange psykoterapeuter og terapeutiske tilnærminger bruker fortsatt Freuds metoder og teknikker, som fri assosiasjon og drømmeanalyse, for å hjelpe klienter med å få innsikt i deres ubevisste sinn og underliggende psykologiske problemer.

Hvordan kan drømmer hjelpe oss med å løse problemer og ta avgjørelser?

Drømmer kan gi oss verdifull innsikt i vårt ubevisste sinn og underliggende ønsker, behov og bekymringer. Ved å tolke symboler og metaforer i drømmene våre, kan vi få et bedre bilde av hva som holder oss tilbake eller hva vi ønsker å oppnå i livet. Dette kan hjelpe oss med å ta bedre beslutninger og løse problemer på en mer effektiv måte.

Ifølge en studie publisert i Journal of Personality and Social Psychology, kan drømmer også hjelpe oss med å bearbeide og løse følelsesmessige problemer og konflikter. Studien fant at deltakere som ble bedt om å skrive ned sine drømmer og tolke dem, hadde en økning i selvbevissthet og en reduksjon i følelsesmessig stress.

Vil du vite mer om hvordan drømmer kan hjelpe oss med å løse problemer og ta avgjørelser? Les mer om det her: Hvordan kan drømmer hjelpe oss med å løse problemer og ta avgjørelser?

Moderna teorier om ubevisstheten i drømmer

Moderne teorier om ubevisstheten i drømmer har utfordret Freuds antakelse om at drømmene våre handler om å tilfredsstille undertrykte ønsker og behov. En slik teori går ut på at det ikke nødvendigvis er undertrykte ønsker og behov som øver innflytelse på innholdet i drømme. En annen teori går ut på at drømmer handler om å bearbeide og gjøre forbindelser mellom våre daglige opplevelser, forstå dette og lagre det i vår hukommelse.

En av de moderne teoriene som har fått mye oppmerksomhet i de siste årene, går ut på at drømmer representerer en form for «kreativ visualisering». Dette innebærer at drømmene har en funksjon i å gjøre oss bedre i stand til å takle utfordringer, ved å la oss visualisere potensielle løsninger på problemer.

En annen teori går ut på at drømmer kan fungere som en form for «mentalt opprydding». Dette innebærer at drømmene våre hjelper oss med å sortere og bearbeide informasjon som vi har opplevd tidligere på dagen eller uken. Ved å bearbeide denne informasjonen mens vi sover, kan hjernen vår frigjøre kapasitet til å takle nye utfordringer og inntrykk.

En studie utført ved Harvard Medical School støtter opp under denne teorien. Forskerne involverte i studien fant at drømmer aktiverte samme deler av hjernen som er involvert i å bearbeide og lagre minner. Denne studien antyder at drømmer kan spille en viktig rolle i å hjelpe oss med å lagre og organisere informasjon.

Uansett hvilken teori man følger, er det tydelig at drømmer spiller en viktig rolle i det som foregår i det ubevisste sinn. Nevrovitenskapelige undersøkelser har vist at ubevisste mentale motivasjoner spiller en viktig rolle i innholdet i drømmene våre, og at disse motivasjonene knyttes til vår psykologi og personlighet. For mer informasjon om hvordan nevrovitenskapelige studier kan hjelpe oss med å forstå kreative visualiseringer i drømmer, se her.

Nevrologisk forklaring av ubevisste mentale motivasjoner i drømmer

En nevrologisk forklaring av ubevisste mentale motivasjoner i drømmer kan kaste lys over hva som foregår i hjernen vår mens vi sover. Ifølge nevrologiske studier, er hjernen fortsatt aktiv mens vi sover, og kan produsere drømmer som gir oss innblikk i vårt ubevisste sinn.

Hjernebølger: Nevrologer har funnet ut at mens vi sover, produserer hjernen ulike typer hjernebølger. Den mest aktive fasen av hjernen vår i løpet av søvnen er REM (Rapid Eye Movement) søvn. Under REM søvn, produserer hjernen høye nivåer av aktivitet. Dette kan være forbundet med drømmer som har høy emosjonell intensitet og inneholder ubevisste mentale motivasjoner.

Hippocampus: Hippocampusen spiller en nøkkelrolle i koding, konsolidering og henting av minner. Studier har vist at hippocampus er mye mer aktiv under REM søvn enn i våken tilstand. Dette kan bety at hjernen vår bruker drømmene for å kode og konsolidere minner.

Amygdala: Amygdalaen er ansvarlig for å behandle emosjonelle reaksjoner og stress. Livet kan være stressende og emosjonelle reaksjoner kan være underbevisst. Studier har funnet at amygdala er mer aktiv under REM søvn, noe som kan bety at drømmer kan være et verktøy for hjernen vår å bearbeide og håndtere emosjonell stress.

Frontallappene: Frontallappene er ansvarlige for å behandle logisk tenkningsmønstre og beslutninger og er derfor mer frakoblet under søvn. Dette kan bety at i løpet av drømmer, kan hjernen vår utforske alternative tenkemåter og beslutninger som ikke ville være mulige i våken tilstand.

Basalgangliene: Basalgangliene spiller en nøkkelrolle i å regulere bevegelse og kognisjon. Studier har vist at basalgangliene kan påvirke drømmer ved å endre bevegelsesmønstre mens vi sover. Dette kan bety at i noen typer drømmer, kan hjernen vår bruke bevegelse for å uttrykke vår ubevisste mentale motivasjon.

Gjennom disse nevrologiske funnene, kan vi få en bedre forståelse av hva som skjer i hjernen vår når vi drømmer og hvordan det kan peke på våre dypeste tanker og ubevisste mentale motivasjoner.

Betydningen av drømmetydning i dag

Vi lever i en tid hvor psykologisk velvære blir stadig viktigere, og folk søker etter hjelp til å forstå seg selv og sine indre tanker og følelser. Drømmetydning har derfor blitt en populær metode for å analysere og tolke de mentale prosessene og motivasjonene bak våre drømmer. Det er fascinerende å undersøke hva drømmene våre kan fortelle oss om våre ubevisste tanker og følelser, og hvordan vi kan bruke denne informasjonen til å få dypere innsikt i oss selv og vår psykologiske utvikling. I denne delen av artikkelen skal vi se nærmere på betydningen av drømmetydning i dagens samfunn.

Bruk av drømmer i psykoterapi

Psykoterapi er en behandlingsform som involverer å jobbe med tanker, følelser og atferd for å hjelpe en person med å håndtere vanskelige situasjoner eller mentale lidelser. Drømmer kan gi en verdifull innsikt i det ubevisste sinnet og hjelpe en person til å forstå seg selv bedre. Derfor blir drømmer ofte brukt som et verktøy i psykoterapi.

Her er noen måter drømmer blir brukt i psykoterapi:

• Drømmer er ofte brukt som utgangspunkt for samtaler i terapi. Pasienter kan snakke om hva de husker fra drømmene sine, og terapeuten kan hjelpe dem med å analysere og tolke drømmens symbolske betydning, og hvordan det kan hjelpe med å forstå følelser som er undertrykt i det ubevisste sinnet.
• Drømmer kan også brukes til å utforske traumer eller dypere følelser som kan være vanskelig for pasienten å nærme seg bevisst. Å analysere drømmene kan hjelpe pasienten med å kjøre sammenheng mellom traumer eller underbevisste følelser og nåværende mentale tilstand.
• Noen psykoterapeuter bruker også drømmenes tilstand og innhold som en indikator på fremgang i terapi. Hvis drømmene endrer seg over tid og blir mer positive eller mindre forstyrrende, kan det indikere en forbedring i pasientens mentale tilstand.

Generelt sett kan drømmer gi en viktig innsikt i ens indre liv, og derfor kan det gi både pasienten og terapeuten en unik mulighet til å utforske og håndtere emosjonelle vanskeligheter og traumer som ellers kan være vanskelige å håndtere på en annen måte.

Bruk av teknologiske fremskritt i drømmeanalyse

Etter å ha blitt studert i årtusener har forståelsen av drømmer endelig tatt et kvantesprang takket være teknologiske fremskritt. Ved hjelp av nevrovitenskapelig forskning og avanserte dataanalysemetoder kan vi nå få dypere innsikt i drømmene våre på måter som tidligere var utenkelig.

Nevrofeedback teknologi: En av de mest lovende teknologiene er nevrofeedback, som lar forskere se på hjernens aktivitet mens en person drømmer. Ved å bruke elektroder som kobles til hodet, kan forskere finne ut hvilke deler av hjernen som er mest aktive og hvilke nevronnettverk som er involvert. Dette kan hjelpe oss med å forstå mer om hva som utløser forskjellige typer drømmer og hvilken betydning de har i vårt mentale liv.

Maskinlæring: En annen teknologi som har blitt brukt i drømmeanalyse er maskinlæring. Ved å analysere store mengder data fra drømmer og sammenligne dem med data fra våre våkne liv, kan dataprogrammer lære å gjenkjenne mønstre og trender i drømmene våre. Dette kan gi oss en dypere forståelse av hva drømmene våre betyr og hva som kan påvirke dem.

Virtual Reality: I tillegg til disse teknologiene, har også virtual reality blitt brukt i drømmeanalyse. Ved å skape virtuelle omgivelser og situasjoner, kan forskere studere hvordan drømmer påvirker ens oppfatning av virkeligheten og bruke denne kunnskapen til å bedre forstå drømmer og deres betydning.

Teknologiske fremskritt har åpnet opp helt nye muligheter for å studere og forstå drømmer. Fremover vil det være spennende å se hvordan disse teknologiene vil hjelpe oss med å få en dypere forståelse av både vårt bevisste og ubevisste mentale liv.

Avslutning

Sammenfattende kan det konkluderes med at drømmer er et fascinerende og komplekst fenomen som har tiltrukket seg oppmerksomhet fra både psykologer og nevrologer. Mens tidligere teorier om drømmer fokuserte på symbolsk betydning og tolkning, har nevrovitenskapen vist oss at drømmer er et resultat av vår hjerne som bearbeider informasjon og minner på en kompleks måte.

Selv om det fortsatt er mye som er ukjent når det kommer til drømmer, kan vi nå ta i bruk teknologiske fremskritt for å forstå dem bedre. Dette gir håp om at vi kan forstå mer av det ubevisste sinnet og dermed bidra til en bedre forståelse av menneskelig atferd og psykologi.

Drømmer vil fortsette å fascinere og studeres i mange år fremover, og det blir spennende å se hva ny forskning vil avdekke om dette fascinerende fenomenet.

Ofte Stilte Spørsmål

Hva er drømmer?

Drømmer er en serie tanker, bilder og opplevelser som dukker opp i vår bevissthet mens vi sover.

Hva er drømmetydning?

Drømmetydning er å tolke og analysere innholdet i drømmene våre for å få en dypere forståelse av vårt indre liv og våre følelser.

Hvordan påvirker nevrovitenskap drømmer og drømmetydning?

Nevrovitenskap hjelper oss med å forstå hvordan drømmer oppstår i hjernen og hvordan ubevisste mentale motivasjoner kan avsløres gjennom drømmer. Det gir oss også verktøy for å analysere drømmer på en mer objektiv måte.

Hvordan tolket Freud drømmer?

Freud trodde at drømmer var et resultat av ubevisste ønsker og begjær som ble undertrykt i vårt bevisste sinn. Han mente at ved å analysere drømmene kunne vi få innsikt i vårt ubevisste liv og behandle psykologiske problemer.

Hvordan kan teknologiske fremskritt hjelpe med drømmeanalyse?

Teknologiske fremskritt som fMRI og EEG kan hjelpe oss med å kartlegge hjernens aktivitet mens vi drømmer. Dette gir oss en mer objektiv tilnærming til drømmeanalyse.

Hvordan brukes drømmer i psykoterapi?

Drømmer brukes i psykoterapi for å hjelpe pasienter med å utforske og forstå sine ubevisste følelser og motivasjoner. Det kan også gi innsikt i psykologiske problemer som kan være vanskelige å uttrykke bevisst.

Hva sier moderne teorier om ubevisstheten i drømmer?

Moderne teorier anerkjenner at vårt ubevisste sinn spiller en stor rolle i drømmene våre, og at de kan gi oss en indikasjon på hva som foregår i vårt indre liv og våre følelser.

Hvilken del av hjernen påvirkes av drømmer?

Mange deler av hjernen påvirkes av drømmer, inkludert den frontale cortex, den limbiske systemet og hjernestammen. Disse delene av hjernen spiller en rolle i vår emosjonelle respons og vårt minne.

Hvordan oppstår drømmer i hjernen?

Drømmer oppstår når hjernen går gjennom forskjellige stadier av søvn, inkludert REM-søvn. Under REM-søvn er hjernebølgene mer aktive og ligner de som oppstår når vi er våkne, og dette kan skape drømmer.

Hva er betydningen av drømmer i dag?

Drømmer kan gi oss en dypere forståelse av vårt indre liv og våre følelser, og kan brukes som et verktøy i psykoterapi og personlig vekst. De kan også hjelpe oss med å huske informasjon og bearbeide traumer.

Referanser

• Drømmer du mye sprøtt for tiden? Det er ikke så rart, ifølge …
• Selvanalyserende funksjon – UiO – DUO
• Ta drømmer alvorlig – Aftenposten